For en nyhet å kunne dele!

100.000 barn på mellomtrinnet skal lære seg å programmere og utfolde seg kreativt digitalt med micro:bit. Over 2000 grunnskoler, 10 vitensentre og Lær Kidsa Koding sine 160 kodeklubber skal de neste tre årene gjennomføre prosjektet takket være en raus tildeling på 20 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB.

Programmeringsutstyr til alle norske skoler

Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding får 19,95 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til å utstyre landets grunnskoler med klassesett egnet for programmeringsforståelse. I tillegg skal utstyret gjøres tilgjengelig for barn og unge på fritiden via Lær Kidsa Koding sine 160 kodeklubber spredt landet rundt.

– Dette vil gi et skikkelig løft for at grunnskolene skal kunne jobbe aktivt med programmeringsforståelse, sier Geir Endregard, direktør på vitensenteret INSPIRIA og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets regionale vitensentre. – Barn og unge i Norge vil med dette prosjektet få et felles verktøy (micro:bit) som vil bidra til å styrker koblingen mellom flere læringsarenaer som vitensenter, skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.

– Utrolig flott og viktig, istemmer direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. – Norske skoler trenger egnet utstyr og kodeklubbene landet rundt forsterker initiativet og spredning av kunnskap. Lær Kidsa Koding har jobbet for dette i flere år, og er veldig fornøyd med at felles mål med Vitensenterforeningen og deres innsats nå gjør dette mulig.

Klassesett til alle skoler

Utdelingen av utstyret vil skje i forbindelse med at de regionale vitensentrene skal gjennomføre opplæring av elever ved alle landets grunnskoler. Dette vil skje over de neste fire årene, som ledd i regjeringens teknologiske skolesekk. Programmet vil nå over 100.000 elever i 5.-7. trinn, og de regionale vitensentrene utfører dette på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Med bevilgningen fra Sparebankstiftelsen DNB vil hver skole nå få et varig klassesett til eget bruk. Opplæringsprogrammet tilbyr også lærerkurs og støttemateriell fritt tilgjengelig på nett slik at alt ligger til rette for god og tverrfaglig bruk i mange år.

– Det finnes mange gode prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard. – Det som trengs er et stort nasjonalt fellesprosjekt som tar programmeringen ut av skjermen og gir alle skolene samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi.

Bruker norsk teknologi

Et tilleggspoeng med valget av dette utstyret er at det bygger på norskutviklet teknologi. Det er det norske selskapet Nordic Semiconductor som har laget prosessoren og all kommunikasjon som micro:bit bruker. Vitensentrene og «Lær Kidsa Koding!» ønsker gjennom prosjektet også å vise elevene at det er mulig for norske firmaer å bli verdensledende innen teknologi og programmering, og at de trenger dyktige ansatte i fremtiden.

I tillegg til skolesettene, utrustes Lær Kidsa Koding sine 160 kodeklubber med samme type utstyr. Det betyr at barn kan fortsette å lære og fordype seg på fritiden og ta kunnskap med seg tilbake til skolen og inspirere både lærere og medelever. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding vil også i prosjektet utveksle erfaringer og lære av hverandre hvordan man kan skape best mulige opplevelser og positiv stimulanse til barn i forskjellig alder.

– Alle vi som jobber med barn og teknologi kan stadig bli bedre. Vi er mange som gleder oss over signalene om at teknologi blir mer framtredende i de nye læreplanene, og at barna nå skal lære grunnleggende programmering og ta i bruk programmering i fagene, sier Waterhouse – Regjeringens satsning med den teknologiske skolesekken er viktig, og med støtten fra Sparebankstiftelsen DNB kan vi nå ta dette et stort steg videre, understreker han.

«Hands-on»-aktiviteter

Opplæringsprogrammet for skolene vil enten skje på et av de regionale vitensentrene eller ved at et av sentrene besøker skolene. Programmet vil bruke micro:bit og Bit:Bot til blant annet å la elevene bygge en bil og styre denne ved hjelp av programmering rundt i en planskisse av en «smart by». Elevene må løse forskjellige oppgaver ved programmering og bygging av små tekniske løsninger. Alt er tilpasset de nye læreplanene og ønsket om større forståelse for teknologi og programmering, og hvordan det påvirker samfunnet. Programmet utvikles, testes og rulles ut høsten 2019, og videreutvikles fortløpende basert på erfaringene på skolene.

– Dette er et kjempeflott tiltak, sier gavesjef Sissel Karlsen i Sparebankstiftelsens DNB. «Generasjon micro:bit» er et nasjonal koordinert prosjekt over tre år som erfaring fra utlandet tilsier vil ha stor effekt på barn og unges digitale skaperkraft, deres lærere og fremtidens skole. Vi vet at vitensentrene og Lær Kidsa Koding er seriøse aktører og gleder oss til å følge prosjektet, avslutter Karlsen.

10 regionale vitensentre

Det er 10 regionale vitensentre i Norge:

  • Du Verden (Porsgrunn)
  • INSPIRIA Science center (Sarpsborg)
  • Jærmuseet (Sandnes og Nærbø)
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø og Alta)
  • Oslo Vitensenter (Norsk Teknisk Museum)
  • VilVite (Bergen)
  • Vitenparken (Campus Ås)
  • Vitensenteret Innlandet (Gjøvik)
  • Vitensenteret Sørlandet (Arendal og Kristiansand)
  • Vitensenteret i Trondheim (Trondheim)

Disse 10 har samlet fått i oppdrag fra regjeringen å gjennomføre et undervisningsopplegg for å øke programmeringsforståelsen i 5.-7. trinn, som del av den teknologiske skolesekken. Opplegget skal nå over 100.000 barn de neste fire årene. Prosjektet ledes av INSPIRIA.

Lær Kidsa Koding

«Lær Kidsa Koding!» (LKK) er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. LKK vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere med teknologien som verktøy. I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi ønsker LKK å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag.

Det er i dag ca. 160 kodeklubber i Norge drevet av frivillige på fritiden.

Norsk teknologi i bunn

Nordic Semiconductor – et norsk selskap – har vært sentrale i utviklingen av micro:bit, og har levert kjernedelene til det som i dag et blitt et verdensomspennende undervisningsverktøy. Selskapet selger ikke selv micro:bit, men engasjerer seg for å fremme programmeringsinteresse. Selskapet har lagt grunnen for interessen i Norge ved å dele ut over 3000 micro:bits til kodeklubber, skoler og universiteter.

Fakta om micro:bit og Bit:Bot

micro:bit er en bitte liten datamaskin uten tastatur. Den har i stedet sensorer som lar den registrere sine omgivelser og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett.

micro:bit har en enkel skjerm, to knapper, temperaturmåler, lysmåler, akselerometer, og trådløs kommunikasjon med andre micro:bit.

micro:bit kan programmeres ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python – et fullvoksent programmeringsspråk som brukes til utvikling av avansert programvare.

micro:bit er den største utdanningsteknologiske satsingen i moderne tid. I 2016 fikk alle 12-åringer i Storbritannia – 1 million barn – mikrodatamaskinen micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg ut i verden gjennom flere store nasjonale satsinger. I Danmark får nå også 100.000 barn fra 4.-6. klasse ta del i Ultra:bit – et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit og ledes av Danmarks Radio. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk, samt håndverk og design.

micro:bit kan kobles til mye artig tilbehør som gjør at en kan utvikle fantastiske prosjekter på si.

Ved å koble micro:bit-en til robotbilen Bit:Bot kan man programmere den til å kjøre dit man vil.

Bit:Bot har to motorer, linjefølgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsmåler og en summer.

Med micro:bit sammen med Bit:Bot kan man programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning når den møter hindre, eller man kan fjernstyre den med en annen micro:bit.

Aktuelle nettressurser