- I dag blir det ruskete her ute, så hold på hatten og naboen.
Torbjørn Våga er streng, men likevel blid. Han liker disse turene, de er både givende, krevende og spennende på samme tid. Oppdrag Mjøsa som forskningsprosjekt er inne i sitt tredje år, og det er på høsten det virkelig skjer.
- Nå seiler vi jo hver dag i fire uker og ungdommene får bli med ut på en skikkelig tokt og oppdagelsesferd. Oppdrag Mjøsa er både viktig og lærerikt - for oss alle, sier han.
STORT PROSJEKT
Fergen, den fra 1923, har allerede fått sjøbein. I vår hadde den to uker ute på bølgene og forskningen fikk samlet inn de første av mange prøver.
Oppdrag Mjøsa er først og fremst et forskningsprosjekt ledet av NTNU, men med seg har de både fylkeskommunen, forskningsorganisasjoner og samarbeidspartnere. Vitensenteret Innlandet er med for å formidle det hele og har en slags pedagogisk rolle.
Kort fortalt handler hele prosjektet om hvordan Mjøsa best kan bevares og forvaltes, hvordan man kan sikre vannkvaliteten og ikke mist heve kunnskapsnivået om Mjøsa blant de unge.
UNGOMMENE FÅR PRØVE SELV
- Mjøsa er jo en drikkevannskilde for over 100.000 innbyggere, så den er vi helt avhengig av. Dette er de færreste klar over. Ungdommene får prøve seg gjennom ulike aktiviteter, som å ta vannprøver, gjøre undervannsopptak med drone av ulike vrak, ta sedimentprøver og ikke minst se på dyreartene som bor i vannet og vannkanten. Slik tar de del i et stort forskningsprosjekt som handler om hvordan vi kan forvalte ferskvann og Mjøsa bedre, sier han.
Stikkprøvene elevene samler inn blir deretter undersøkt ved bruk av digitale luper, og resultatene blir registrert som del av forskningsgrunnlaget. De ser også på sparkeprøver fra ulike habitat tatt i vannkanten for å se om de kan finne små organismer. Disse blir igjen sendt videre og samlet inn til NTNU
NEDADGÅENDE SØKERTALL
Elevene får i tillegg erfare hvordan det er å jobbe med teknologisk utstyr og se realfag i praksis. Dette er også viktig - særlig for fremtiden til ungdommene selv.
- Vi vet at søknadstallene til utdanning innen forskning og teknologi, er nedadgående. Særlig utenfor storbyene. Vi har stor tro på at en slik praktisk tilnærming til faget vil motivere elevene til videre studier, sier Våga.
Prosjektet er et spleiselag fra flere, men de største samarbeidspartnere er Sparebankstiftelsen DNB og Hedmark Sparebankstiftelse som har gitt over 6 millioner kroner til forskningsprosjektet. De neste to årene får dermed nesten 3500 ungdommer fra syv ulike mjøskommuner muligheten til å delta.
Det er planlagt både seiling fra Kapp (uke 23 og 24) og fra Atlungstad (uke 38, 39 0g 40) i 2025. Begge stedene er det planlagt med 9 dager med seiling hver. Nå er det et lite forbehold med Kapp på grunn av lav vannstand i Mjøsa, men dette følger vi tett med på.
Opplegget er for ungdomsskoleelever både ute på Mjøsfærgen og på Atlungstad Brenneri. Ute på Mjøsa skal elevene bruke ROV til å kikke på vrak. De tar prøver av siktedyp og setter dette i kontekst med vind, lysforhold og temperatur. I tillegg blir det tatt prøver av plankton fra ulike dybder, samt bunnprøver.
Disse prøvene skal elevene undersøke ved bruk av digitale luper. Resultatene blir notert og brukes videre som en del av forskningsgrunnlaget i Oppdrag Mjøsa.
På Atlungstad Brenneri kikker elevene på sparkeprøver fra ulike områder/habitater tatt i vannkanten. De bruker luper og annet utstyr for å finne små organismer. Elevene tar plukkprøver over i skåler, og artsbestemmer organismene som videre blir samlet inn og sendes til NTNU som en del av forskningsgrunnlaget.
Vi har fokus på næringsnett og næringskjeder, og viktigheten av at alle arter må være tilstede i et økosystem.
Oppdrag Mjøsa er et forskningsprogram ledet av NTNU. De har fått med seg mange samarbeidspartnere, både kommuner, fylkeskommunen, andre forskningsorganisasjoner og andre organisasjoner.
Oppdrag Mjøsa skal være et verktøy for både å tilrettelegge for verdiskaping, vannkvalitet og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdiene i Mjøsa. En klar målsetting er å være en pilot for en større nasjonal innsats for en bedre kunnskapsstyrt forvaltning av ferskvannsressurser, både i Norge og globalt. Forskningsprosjektet Oppdrag Mjøsa skal bidra med ny kunnskap og konkrete løsninger for en mer bærekraftig modell for forvaltning av Mjøsa.
Vår rolle i prosjektet er formidling. Vår ambisjon er å lage en unik læringsopplevelse som gir elevene grunnlag for å kunne engasjere seg i samfunnsdebatten rundt aktuelle temaer knyttet opp til lokale og globale klima- og miljøutfordringer. Gjennom gode og praktiske aktiviteter og aktiv deltagelse, er målet vårt å gjøre det utilgjengelige i Mjøsa tilgjengelig for ungdom. Denne delen av Oppdrag Mjøsa er et samarbeid mellom NTNU, Mjøsmuseet, foreningen Mjøssamlingene, Atlungstad Brenneri og Vitensenteret Innlandet.
Hvorfor er dette viktig? Mjøsa er vår drikkekilde, og det ønsker vi at ungdommer skal ha et bevisst forhold til. Mange av ungdommene som vokser opp rundt Mjøsa har ikke tilgang til båt, så det å få seile med Mjøsfærgen er i seg selv en opplevelse. Både kulturhistorie, teknologi og realfag er en del av dette praktiske oppdraget. Vi ønsker at flere ungdommer skal se hvor viktig disse fagene er, og en slik praktisk tilnærming kan motivere for å studere dette videre.
